Mitt Liv til Nå!

I det siste har jeg blitt spurt påfallende mange ganger hva jeg gjorde i fjor, hva jeg gjorde i 2005, 2003,1989 osv. Dette setter meg i litt av en forklarings knipe, ettersom det skal litt til å erindre 20 år med galskap på stående fot. Så nå har jeg rotet litt bak i hukommelsesmembranen på hjernen min og funnet en aldri så liten oppsummering av mitt liv til nå.

1987: Året jeg svømte som en jævel forbi millioner av andre deltagere og nådde egget helt alene. I for seg en stor bragd bare det.

1988: Året jeg ble født. Nok en bragd fra min side, ettersom jeg var den letteste å føde av mine 2 søsken. Snille lille babyen.

1989: Lærte jeg å synge og gå. I den rekkefølgen. Eller synge blir vel litt overdrevent, men jeg satt titt og ofte og nynnet "Mikkel Rev" ved middagsbordet. Lærte tildels å snakke det året og, med et noe begrenset ordforråd vel og merke.

1990: Begynnelsen på et nytt tiår. Jeg kunne løpe, snakke mye og gjøre sprell som ikke alltid ble like godt mottatt av resten av familien.

1991: Første gang jeg smakte spinat. Har vonde drømmer den dag i dag pga det. Lærte mer og mer engelsk. Kunne si ting som "look at this" "tottiepoo" (min måte å presisere at noe var tomt) og "hello, goodbye"

1992: Lærte jeg å lese. Takket være en far som ikke gir seg før målet er nådd, kunne jeg lese lenge før alle mine jevnaldrende venner. Jeg var også en nyskjerrig liten sak, og følte jeg fikk mer enn jeg ba om da jeg spurte mamma hvordan jeg ble til. Jeg fikk heldigvis begrenset med informasjon.

1993: Fikk jeg en lillebror. En ekkel slimete liten dritt som stjal all oppmerksomhet fra den dominante storesøsteren sin, nemlig meg. Han fikk sin straff som fortjent ved at jeg bet ham i hånden. Dette ble da begynnelsen på begrepet "Husarrest" i vår husholdning. Gjennom årenes løp har jeg blant annet dratt ham i ørene, kledd ham opp i dameklær, låst ham inne på badet, skremt livskiten ut av ham og i den nyere tid, dratt ham etter ballene ned trappen. Disse grusomme tingene som burde ført til at jeg mistet Storsøster-løyvet, men det har ført til at jeg nå er den fantastiske storesøsteren som jeg er. Fy Sinéad!

1994: Lærte jeg å sykle ved hjelp av støttehjul. Med hjertet i halsen og setet i rassen, satte jeg avsted titt og ofte ned grusbakker og over gressmarker med hjelmen på halv åtte og et noe nervøst glis fra mine foresatte. Jeg begynte også i 6 års gruppen som det het den gangen, og imponerte med slående lese og skrive kunskaper. Det eneste jeg har fått skryt for gjennom min tid ved skolebenken.

1995: så jeg min første tissemann. En noe bekymringsverdig alder å bli utsatt for noe sånn i, men dog. Jeg syntes å huske hvor forskrekket jeg var. Jeg hadde trodd de var strørre. Den tankegangen har ofte kommet tilbake i de senere år...

1996: Mitt første år på barneskolen. Drastiske forandringer i livet mitt, og jeg passet slettes ikke inn. Men jeg betalte en gutt i klassen for å kysse meg. Jeg tilbød ham en sparebøsse med masse mynter i. En bøsse jeg forøvrig hadde stjålet fra min mor. Kysset varte i et tredjedels sekund og sparebøssen var fylt med 5 og tiøringer. En bomtur for oss begge vil jeg si.

1997: Skiftet skole. Steinerskolen er fryktelig oppskrytt du. Til tross for en fantastisk skjønn men overbeskyttende lærer (eller Frøken som hun likte at vi kalte henne (litt suspekt, jeg vet) )så trivdes jeg dårlig. Intriger og baksnakking var daglig kost for alle i 2 klasse på Paradis Steinerskole. Dette var også året hvor Prinsesse Diana skulle møte sin skebne. Jeg hadde begrenset med viten om denne damen, men visste idet jeg fikk vite at hun var død, at jeg likte henne. Jeg grått i mangfoldige timer før jeg tegnet en blomst med hennes navn i og kom over det noen minutter senere.

1998: Fylte jeg 10 år. dette var året ting begynte å skje. Jeg fikk min første "kjæreste". Og fikk klint litt for første gang. Det var skummelt syntes jeg å huske. Var overhodet ikke forberedt på å få en tunge ned i mellomgulvet. Kjæresteri var blitt en trend. Hadde du ikke kjæreste, var du umiddelbart en outcast. Jeg lignet helt på en gutt gjennom mesteparten av min barndom, men kjærester var ikke vanskelig å skaffe seg. Desperate times, call for desperate mesures.

1999: Siste året i dette årtusenet. Et år fylt med nervøsitet og skepsis fra samtlige mennesker. Jorden hadde jo strengt tatt bare ett år igjen. Og etter det skulle vi alle dø. Jeg husker godt hvor nervøs jeg ble når noen i klassen fortalte meg dette. Jeg tror jeg kan ha begynt å grine.

2000: Begynte med et skuffende kalas. Jeg hadde på en pelsjakke som minnet mer om en bjørnefell, og så på det som skulle være årets høydepunkt, nemlig fyrverkeriene i byen. Det var triste saker gitt. Jeg feiret tolvårs dagen min med en heidundranes bursdags fest. Her var det hoppeslott i hagen, og sjokolade kake over en lav sko. Den stadig minskende poplariteten min, økte med en kvart desibel den kvelden. Og glimtet i noen dager før det var tilbake til normale omstendigheter.

2001: Seilte jeg i karibien med en undulat og en blind kalkun. Og fikk oppleve Irland for første gang.*

2002: Ble jeg med hunden sputnik på romfartstur. Dette ble etterhvert en noe strevsom affære ettersom vi gikk tom for hundemat etter bare noen lysår. **

2003: Evig fjortiss. Buffalo sko og miss sixty bukser var noe alle hadde, og som jeg drømte om. Mens jeg fikk tannregulering, dunboble jakke i 3 nr for stor og bare en liten antydning til pupper under lusekoften, hadde alle rundt meg (or so it seemed) fantastisk motesans, og kule foreldre. Klassefester ble stelt i stand, både med og uten foreldre og alkohol var dødsspennende. Smugrøyking bak skolegården til halsen vrengte seg og alle fikk spontan lungekreft på stedet.

2004: Første gangen jeg kom til "second base" med noen. "third base" var fortsatt ikke med i mitt repetoar for året selvom ideen fascinerte meg.

2005: Min første slosskamp. Og så krysset jeg atlanteren på en fiolin. Dette var også året hvor jeg endelig skulle miste jomfrudommen. En tornebusk på laksevåg med en kortvokst fyr med hanekam som endte hele seansen ved å kaste opp på meg var kanskje ikke drømmescenarioet, men jeg kunne til min store glede føye meg inn i rekken av førstegangs-pulte venninner og kompiser. Jeg traff han som skulle bli min første ordentlige kjæreste, men som nå er min første ordentlige eks-kjæreste. Sånn går nu dagan...

2006: Myndigjort..,Bulgaria tur. To salige uker på heisatur. Endeløs fyll og fanteri. Drakk tequila for første gang...har jeg hørt. Tok vel litt av etterhvert. Vi brukte bl.a Jegermaister som brekkningsmiddel. Jeg sang Botten Anna for noen svensker og lå på bakken og lo. Fikk med meg et noe skuffende mannlig strippeshow, ble solbrent på nesen, og var i bakrus ut året. Fikk min første jobb som kassadame på Meny. Ikke akkurat givende arbeid. Droppet ut av skolen gjorde jeg og, bare for å gjøre livet mitt desto mer kaotisk. Forholdet til min daværende kjærste tok også slutt.

2007: Vasset rundt uten mye å gjøre bortsett fra jobbing her og der. Begynte på folkehøgskole og fikk nye venner. Hadde et veldig kjekt år til tross for lavt blodtrykk, pinlige episoder på byn, regelmessige legevakt/sykehus opphold og ett lesbisk forhold som takket være undertegnede varte i ca 2 sekunder...

2008: Sluttet tidlig på folkehøgskolen bare for å sikre at jeg heller ikke denne gangen skulle fullføre skolegangen. Jeg glimtet for ofte med mitt fravær i timene. Da spesielt kor. Beklager, jeg er ikke religiøs. Jeg liker ikke å synge glad-kristne sanger med hendene i været og Jesus i luften. Fikk meg en leilighet siden jeg er en bortkjemt liten snott. Fikk meg en jobb som varte i en uke, en katt som varte i 3 mnd. (Slapp av, han lever i beste velgående på sotra) og skaffet meg en gjeld som vedvarer. 2008 dro forbi i en farlig fart, men heldigvis ikke helt forgjeves ettersom jeg fikk meg mannebeist rundt juletider.

2009: De siste 20 dagene har jeg tilbrakt på pendlefot mellom Bergen og Drangedal. Ingenting spennende har skjedd sålangt....

Der har du den hylende spenningen som omkranser mitt liv. People are bullshit, and then they die! Evig optimist!





*: Husker ikke hva jeg gjorde det året.
**: Husker ikke hva jeg gjorde det året heller....