Sydvest, Nordvest, Skinnvest, Rett vest

Når det regner i Bergen, noe det ofte gjør, pleier folk som regel å kle seg forniftig. Fornuft er et merkverdig ord, og et bekrep jeg ikke er kjent med. De fleste av oss er født med fornuft. Det deles ut i kvoter idet vi ser dagens lys. Jeg tror min kvote ligger igjen i min mors livmor. Jeg kler meg aldri etter forholdene. Her snakker vi shorts og t-skjorte i snøstorm. Vi snakker sandaler i flom. Vi snakker ullgenser i Juli. Men den ene gangen, når Månen står til høyre for Venus og Mars slår salto i Melkeveien, tar jeg motvillig på meg min knall grønne allværsjakke. Se og bli sett sier du? Hetten er for stor, så jeg ser ikke så meget men jeg blir sett. På mils avstand. Selve jakken er også hakket for stor. Når jeg sier ”hakket” så mener jeg at man skal kunne stifte og oppdra en hel familie der. Jakken ble kjøpt før pappa innså at jeg ikke kom til å vokse mer. Teorien min er at foreldrene mine er hellig overbevist om at en dag, kommer jeg til å bli smellfeit. De forbereder seg på forhånd. De har alltid kjøpt for store klær til meg. De er som to små bjørner som samler opp store klær før vinteren.
Men jeg vil fortelle mer om fornuftige klær. Når jeg går ute i regn og vind med jakken min, så føler jeg meg pakket inn i en rustning. Jeg kan stå helt i ro midt, rett under en regnsky og være like tørr fra hodet til knærne som jeg var før jeg gikk ut. Jeg er ubestikkelig. Ingenting kan hindre meg.
Jeg syntes forøvrig det er synd og skam at ingen bruker sydvest lenger. Genial oppfinnelse, av to grunner. Den ene er jo klinkende klar; du blir ikke våt på toppen av hodet. Den andre stikker litt dypere. Har du noen gang vært nær døden på grunn av hetten du har på jakken din? Det har jeg! Senest idag, mens jeg trasket nedover veien mot Byporten og ante fred og ingen fare. Jeg skulle krysse veien før den gikk tom for fortau, og begynte å gå over veien uten å se meg for. Jeg har ingen unnskyldning for å ikke se meg for, så jeg skal ikke unnskylde meg. Plutselig hører jeg en uidentifiserbar lyd på venstre side. Jeg snur hodet men ser ingenting. Titter bare rett inn i foret på hetten min. Jeg snur hele kroppen etter ca 2 sek av dyrebar tid og ser at det står en hissig rød opel og glaner på meg. Omtrent 4 cm fra meg...jeg gir fra meg et lite hyl, blir sprutrød i trynet og løper. Jeg skal snu meg for å se om opelen har kjørt men ser nok en gang rett inn i det jævla foret på den jævla jakken. Imorgen skal jeg kjøpe sydvest...