Mitt Liv til Nå!

I det siste har jeg blitt spurt påfallende mange ganger hva jeg gjorde i fjor, hva jeg gjorde i 2005, 2003,1989 osv. Dette setter meg i litt av en forklarings knipe, ettersom det skal litt til å erindre 20 år med galskap på stående fot. Så nå har jeg rotet litt bak i hukommelsesmembranen på hjernen min og funnet en aldri så liten oppsummering av mitt liv til nå.

1987: Året jeg svømte som en jævel forbi millioner av andre deltagere og nådde egget helt alene. I for seg en stor bragd bare det.

1988: Året jeg ble født. Nok en bragd fra min side, ettersom jeg var den letteste å føde av mine 2 søsken. Snille lille babyen.

1989: Lærte jeg å synge og gå. I den rekkefølgen. Eller synge blir vel litt overdrevent, men jeg satt titt og ofte og nynnet "Mikkel Rev" ved middagsbordet. Lærte tildels å snakke det året og, med et noe begrenset ordforråd vel og merke.

1990: Begynnelsen på et nytt tiår. Jeg kunne løpe, snakke mye og gjøre sprell som ikke alltid ble like godt mottatt av resten av familien.

1991: Første gang jeg smakte spinat. Har vonde drømmer den dag i dag pga det. Lærte mer og mer engelsk. Kunne si ting som "look at this" "tottiepoo" (min måte å presisere at noe var tomt) og "hello, goodbye"

1992: Lærte jeg å lese. Takket være en far som ikke gir seg før målet er nådd, kunne jeg lese lenge før alle mine jevnaldrende venner. Jeg var også en nyskjerrig liten sak, og følte jeg fikk mer enn jeg ba om da jeg spurte mamma hvordan jeg ble til. Jeg fikk heldigvis begrenset med informasjon.

1993: Fikk jeg en lillebror. En ekkel slimete liten dritt som stjal all oppmerksomhet fra den dominante storesøsteren sin, nemlig meg. Han fikk sin straff som fortjent ved at jeg bet ham i hånden. Dette ble da begynnelsen på begrepet "Husarrest" i vår husholdning. Gjennom årenes løp har jeg blant annet dratt ham i ørene, kledd ham opp i dameklær, låst ham inne på badet, skremt livskiten ut av ham og i den nyere tid, dratt ham etter ballene ned trappen. Disse grusomme tingene som burde ført til at jeg mistet Storsøster-løyvet, men det har ført til at jeg nå er den fantastiske storesøsteren som jeg er. Fy Sinéad!

1994: Lærte jeg å sykle ved hjelp av støttehjul. Med hjertet i halsen og setet i rassen, satte jeg avsted titt og ofte ned grusbakker og over gressmarker med hjelmen på halv åtte og et noe nervøst glis fra mine foresatte. Jeg begynte også i 6 års gruppen som det het den gangen, og imponerte med slående lese og skrive kunskaper. Det eneste jeg har fått skryt for gjennom min tid ved skolebenken.

1995: så jeg min første tissemann. En noe bekymringsverdig alder å bli utsatt for noe sånn i, men dog. Jeg syntes å huske hvor forskrekket jeg var. Jeg hadde trodd de var strørre. Den tankegangen har ofte kommet tilbake i de senere år...

1996: Mitt første år på barneskolen. Drastiske forandringer i livet mitt, og jeg passet slettes ikke inn. Men jeg betalte en gutt i klassen for å kysse meg. Jeg tilbød ham en sparebøsse med masse mynter i. En bøsse jeg forøvrig hadde stjålet fra min mor. Kysset varte i et tredjedels sekund og sparebøssen var fylt med 5 og tiøringer. En bomtur for oss begge vil jeg si.

1997: Skiftet skole. Steinerskolen er fryktelig oppskrytt du. Til tross for en fantastisk skjønn men overbeskyttende lærer (eller Frøken som hun likte at vi kalte henne (litt suspekt, jeg vet) )så trivdes jeg dårlig. Intriger og baksnakking var daglig kost for alle i 2 klasse på Paradis Steinerskole. Dette var også året hvor Prinsesse Diana skulle møte sin skebne. Jeg hadde begrenset med viten om denne damen, men visste idet jeg fikk vite at hun var død, at jeg likte henne. Jeg grått i mangfoldige timer før jeg tegnet en blomst med hennes navn i og kom over det noen minutter senere.

1998: Fylte jeg 10 år. dette var året ting begynte å skje. Jeg fikk min første "kjæreste". Og fikk klint litt for første gang. Det var skummelt syntes jeg å huske. Var overhodet ikke forberedt på å få en tunge ned i mellomgulvet. Kjæresteri var blitt en trend. Hadde du ikke kjæreste, var du umiddelbart en outcast. Jeg lignet helt på en gutt gjennom mesteparten av min barndom, men kjærester var ikke vanskelig å skaffe seg. Desperate times, call for desperate mesures.

1999: Siste året i dette årtusenet. Et år fylt med nervøsitet og skepsis fra samtlige mennesker. Jorden hadde jo strengt tatt bare ett år igjen. Og etter det skulle vi alle dø. Jeg husker godt hvor nervøs jeg ble når noen i klassen fortalte meg dette. Jeg tror jeg kan ha begynt å grine.

2000: Begynte med et skuffende kalas. Jeg hadde på en pelsjakke som minnet mer om en bjørnefell, og så på det som skulle være årets høydepunkt, nemlig fyrverkeriene i byen. Det var triste saker gitt. Jeg feiret tolvårs dagen min med en heidundranes bursdags fest. Her var det hoppeslott i hagen, og sjokolade kake over en lav sko. Den stadig minskende poplariteten min, økte med en kvart desibel den kvelden. Og glimtet i noen dager før det var tilbake til normale omstendigheter.

2001: Seilte jeg i karibien med en undulat og en blind kalkun. Og fikk oppleve Irland for første gang.*

2002: Ble jeg med hunden sputnik på romfartstur. Dette ble etterhvert en noe strevsom affære ettersom vi gikk tom for hundemat etter bare noen lysår. **

2003: Evig fjortiss. Buffalo sko og miss sixty bukser var noe alle hadde, og som jeg drømte om. Mens jeg fikk tannregulering, dunboble jakke i 3 nr for stor og bare en liten antydning til pupper under lusekoften, hadde alle rundt meg (or so it seemed) fantastisk motesans, og kule foreldre. Klassefester ble stelt i stand, både med og uten foreldre og alkohol var dødsspennende. Smugrøyking bak skolegården til halsen vrengte seg og alle fikk spontan lungekreft på stedet.

2004: Første gangen jeg kom til "second base" med noen. "third base" var fortsatt ikke med i mitt repetoar for året selvom ideen fascinerte meg.

2005: Min første slosskamp. Og så krysset jeg atlanteren på en fiolin. Dette var også året hvor jeg endelig skulle miste jomfrudommen. En tornebusk på laksevåg med en kortvokst fyr med hanekam som endte hele seansen ved å kaste opp på meg var kanskje ikke drømmescenarioet, men jeg kunne til min store glede føye meg inn i rekken av førstegangs-pulte venninner og kompiser. Jeg traff han som skulle bli min første ordentlige kjæreste, men som nå er min første ordentlige eks-kjæreste. Sånn går nu dagan...

2006: Myndigjort..,Bulgaria tur. To salige uker på heisatur. Endeløs fyll og fanteri. Drakk tequila for første gang...har jeg hørt. Tok vel litt av etterhvert. Vi brukte bl.a Jegermaister som brekkningsmiddel. Jeg sang Botten Anna for noen svensker og lå på bakken og lo. Fikk med meg et noe skuffende mannlig strippeshow, ble solbrent på nesen, og var i bakrus ut året. Fikk min første jobb som kassadame på Meny. Ikke akkurat givende arbeid. Droppet ut av skolen gjorde jeg og, bare for å gjøre livet mitt desto mer kaotisk. Forholdet til min daværende kjærste tok også slutt.

2007: Vasset rundt uten mye å gjøre bortsett fra jobbing her og der. Begynte på folkehøgskole og fikk nye venner. Hadde et veldig kjekt år til tross for lavt blodtrykk, pinlige episoder på byn, regelmessige legevakt/sykehus opphold og ett lesbisk forhold som takket være undertegnede varte i ca 2 sekunder...

2008: Sluttet tidlig på folkehøgskolen bare for å sikre at jeg heller ikke denne gangen skulle fullføre skolegangen. Jeg glimtet for ofte med mitt fravær i timene. Da spesielt kor. Beklager, jeg er ikke religiøs. Jeg liker ikke å synge glad-kristne sanger med hendene i været og Jesus i luften. Fikk meg en leilighet siden jeg er en bortkjemt liten snott. Fikk meg en jobb som varte i en uke, en katt som varte i 3 mnd. (Slapp av, han lever i beste velgående på sotra) og skaffet meg en gjeld som vedvarer. 2008 dro forbi i en farlig fart, men heldigvis ikke helt forgjeves ettersom jeg fikk meg mannebeist rundt juletider.

2009: De siste 20 dagene har jeg tilbrakt på pendlefot mellom Bergen og Drangedal. Ingenting spennende har skjedd sålangt....

Der har du den hylende spenningen som omkranser mitt liv. People are bullshit, and then they die! Evig optimist!





*: Husker ikke hva jeg gjorde det året.
**: Husker ikke hva jeg gjorde det året heller....

Sydvest, Nordvest, Skinnvest, Rett vest

Når det regner i Bergen, noe det ofte gjør, pleier folk som regel å kle seg forniftig. Fornuft er et merkverdig ord, og et bekrep jeg ikke er kjent med. De fleste av oss er født med fornuft. Det deles ut i kvoter idet vi ser dagens lys. Jeg tror min kvote ligger igjen i min mors livmor. Jeg kler meg aldri etter forholdene. Her snakker vi shorts og t-skjorte i snøstorm. Vi snakker sandaler i flom. Vi snakker ullgenser i Juli. Men den ene gangen, når Månen står til høyre for Venus og Mars slår salto i Melkeveien, tar jeg motvillig på meg min knall grønne allværsjakke. Se og bli sett sier du? Hetten er for stor, så jeg ser ikke så meget men jeg blir sett. På mils avstand. Selve jakken er også hakket for stor. Når jeg sier ”hakket” så mener jeg at man skal kunne stifte og oppdra en hel familie der. Jakken ble kjøpt før pappa innså at jeg ikke kom til å vokse mer. Teorien min er at foreldrene mine er hellig overbevist om at en dag, kommer jeg til å bli smellfeit. De forbereder seg på forhånd. De har alltid kjøpt for store klær til meg. De er som to små bjørner som samler opp store klær før vinteren.
Men jeg vil fortelle mer om fornuftige klær. Når jeg går ute i regn og vind med jakken min, så føler jeg meg pakket inn i en rustning. Jeg kan stå helt i ro midt, rett under en regnsky og være like tørr fra hodet til knærne som jeg var før jeg gikk ut. Jeg er ubestikkelig. Ingenting kan hindre meg.
Jeg syntes forøvrig det er synd og skam at ingen bruker sydvest lenger. Genial oppfinnelse, av to grunner. Den ene er jo klinkende klar; du blir ikke våt på toppen av hodet. Den andre stikker litt dypere. Har du noen gang vært nær døden på grunn av hetten du har på jakken din? Det har jeg! Senest idag, mens jeg trasket nedover veien mot Byporten og ante fred og ingen fare. Jeg skulle krysse veien før den gikk tom for fortau, og begynte å gå over veien uten å se meg for. Jeg har ingen unnskyldning for å ikke se meg for, så jeg skal ikke unnskylde meg. Plutselig hører jeg en uidentifiserbar lyd på venstre side. Jeg snur hodet men ser ingenting. Titter bare rett inn i foret på hetten min. Jeg snur hele kroppen etter ca 2 sek av dyrebar tid og ser at det står en hissig rød opel og glaner på meg. Omtrent 4 cm fra meg...jeg gir fra meg et lite hyl, blir sprutrød i trynet og løper. Jeg skal snu meg for å se om opelen har kjørt men ser nok en gang rett inn i det jævla foret på den jævla jakken. Imorgen skal jeg kjøpe sydvest...

To Makeup or Not To Makeup

To Makeup or Not to Makeup.

Jeg har grublet en stund på hva gutter egentlig tenker om sminke. Bruker vi masse tid og penger på noe som egentlig ikke blir lagt merke til? Jeg spurte kjæresten min idag om han syntes jeg var penere med sminke enn uten. Svaret jeg fikk var; Ja, litt. Et befriende svar på mange måter. Aldri har jeg fått et ærlig svar på det spørsmålet, og aldri har jeg selv fått meg til å svare ærlig når det spørsmålet har blitt stilt. Vanlig vis er det samme gamle leksen; Å neeiiii du er miiiinst *host* like *kremt* pen uten som med! *barf*

Hvorfor er det så farlig å innrømme at noen tar seg bedre ut med sminke enn uten? Jeg syntes selv jeg er penere med sminke. De dagene jeg gir faen og tasser rundt i leiligheten uten så mye som ett lag maskara, føler jeg meg mindre attraktiv enn de dagene jeg tar i litt ekstra og bruker tid på utseende mitt.
Jeg har en teori om akkurat dette. Hvis en jente går hele livet uten sminke, vil hun allikevel bli ansett som pen. Forutsatt at hun har de trekkene som samfunnet har bestemt tar seg best ut på et menneske. De såkalte ”George Clooney” linjene. Men hvis en jente som ikke har gått utenfor ytterdøren uten 1500 forskjellige kjemikalier i ansiktet en dag skulle forvillet seg ned på butikken, hadde hun sannsynligvis sett meget rar ut.

Dette har jeg testet selv. Jeg går ofte med sminke.
En sjelden gang viser jeg meg offentlig uten, og da føler jeg meg naken. Og da har jeg fått langt mindre oppmerksomhet fra det motsatte kjønn enn vanlig. Ikke at jeg får så vanvittig mye oppmerksomhet, men det hender jo da.

Man hører jo mye sykt om farene ved div. Sminke merker nå til dags. Du kan få kreft her og der, munn og klov syke, øyekatarr osv. Man har lansert nye typer sminke med mineraler og naturlige ingredienser som da i tillegg koster nesten dobbelt så mye som vanlig ”risiko-sminke”. Så hvor trekker vi grensen til hvor viktig det er å se bra ut, og hvor viktig det er å unngå byllepest? Er det en risiko verdt og ta?

Alt med måte sier jeg. Jeg ser jenter som surrer rundt i dagslys og ser ut som de har hatt et alvorlig oppgjør med brunkremen men glemte at halsen ikke farger seg selv. Jenter som bruker så mye maskara at hver gang de blunker, så blåser det i Grønland. Ser man seg ikke i speilet før man går ut? Rolig...er alt jeg har å si. Rolig. Så blir det bra.
Og gutter...det er dere vi sminker oss for. Så slutt og klag over de 50 min brukt på badet om morgenen.

Hvis jeg blir President

Når jeg blir stor så skal jeg avskaffe monarkiet.
Jeg skal slenge kongen og familien på dør og flytte inn på slottet.
Der skal jeg ommøblere, pusse opp og så skal alle vennene mine flytte inn så vi kan feste natten lang.

Så skal jeg innføre republikk i Norge. Også skal jeg bli president i landet. Statsdemokrati sier du? Slutt å tull a!
Når jeg har kommet til makten skal jeg begynne min karriere ved å forby spillet "FarCry 2". Så skal jeg nyte dette forbudet ved å ha mer sex med typen min. Hele tiden, all hours of the day when I'm not signing bills and shit!

Når dette er gjort flytter kjæresten min og jeg inn i The New White House That Is Now Shock-Pink. Location you ask? Bergen. Som også skal bli Norges nye hovedstad mens Oslo skal bli stedet vi lagrer ting. Oslo skal også miste sin bystatus og østlendingene skal flyttes via båter til en øde øy uten form for kommunikasjonsnettverk. Drangedal skal kalles "Norges nest største by" og de Drangedølingene jeg kjenner så langt vil motta masse trygdepenger og en Porche hver. I tillegg får de helligdags bonus og et svømmebasseng midt i sentrum.

Dette er da helt til kjæresten min (som er fra Drangedal...sjokkert nå?) innser at jeg har blitt en maktsyk despot og slår opp med meg. Da er Drangedøl fucked.

Marihuana skal legaliseres og bli et obligatorisk lunsj fenomen ved alle landets kantiner. I brownie form.
All norsk produsert tobakk skal inneholde marihuana.

Byggmakker skal bygge 1400 bordeller rundt omkring i landet hvor prostituerte kan bo på den betingelse at de går til helsesjekk 2 ganger i uken og hever standarden litt fra gatehor til luksusprostitusjon. Dette landet trenger litt klasse.

Bybanen i bergen skal brennes til grunnen og jeg skal være den første som kaster fyrstikken. Bussene skal gå oftere og bli mer komfortable. Eldre skal alltid få fersk mat og syke skal få behandling omgående. Narkomane skal få et større tilbud og skal bli tatt hånd om på en hjelpsom måte umiddelbart.

Uteliggere skal få små hus på landet, (bygget av Byggmakker) og skal få sitt eget lille samfunn med et stort Vinmonopol, en nærbutikk og billigere øl.

Alle skal få gratis barnehage plass og alle skal få gratis skolebøker. Internett skal bli gratis og mye bedre. Strøm skal bli billigere for jeg skal få alle som satt på Stortinget før (utenom Jens Stoltenberg for han er så søt) skal få sitte på hvert sin sykkel med et aggregat bak seg og trakke som faen. Carl I Hagen skal få en liten trehjulsykkel koblet til hovedaggregatet. En innvandrer med pisk skal fungere som Carl I Hagens personlige slavedriver.

Erna Solberg og Herman Friele mister lappen og må begynne å benytte seg av buss.

CO2 kvoten blir nedlagt ettersom alle vil ha et varmere Norge.

Billister som kjører ned syklister i veiene får medhold i retten, og de syklistene som overlever blir henrettet.

Kjæresten min som har innsett at en maktsyk despot var akkurat det han trengte og som jeg har tatt tilbake mot at han har sex med meg når enn jeg vil og at han tar oppvasken, blir utnevnt Utenriksminister og får lov å bombe USA sønder og sammen. De amerikanerne som faktisk er noenlunde allright, blir flyttet til en liten øy utenfor Canada sammen med Svenskene som ble forflyttet dit etter at Sverige ble innvandert av Norge og kom under norsk makt.

Politet mister uniformen og må jobbe naken. Dette blir jo ikke noe problem når Norge blir det nye Syden etter at global oppvarmingen virkelig har begynt å kicke inn. Michael Moore blir slått til ridder.
Jan Thomas blir satt til å amme barnehage barn.

Sex blir ikke lenger tabulagt og Porno blir enklere å skaffe.

Dette var bare første kapittel. Kommer mer senere. Imens kan dere stemme på meg.