Hvis man har panikk over noe som i utgangspunktet føles rett. Er det egentlig rett da? Og hvis det ikke er det, hvordan vet man det? Jeg har nettopp sett Runaway Bride. Tenkte først at dette var en svært forutsigbar film...og jaggu hadde jeg rett gitt! Dette var nok prototypen på forutsigbart mjøl. Men underholdende endog. Fikk meg til å tenke da. Kan man lure seg selv til å tro at man er lykkelig også plutselig se lyset? For isåfall syntes jeg det er meget skummelt.
Jeg er så trøtt at øynene mine er på autofokus. Hele kroppen min er på autopilot. Christine ser ut som hun ikke har sovet siden tidenes morgen. Jeg skal være med Christine på skolen imorgen. Fordi jeg er turist i Svelvik. Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle sette en fot innenfor døren på en videregående skole igjen før barna mine tar eksamen derfra. Men må man så må man. Jeg skal sende lapper og skrive banneord på tavlen og snakke midt i timen og ta av meg skoene så hele klassen omkommer av forgassing.
Aah...minner. Banning i religionstimen, fransk i norsktimen, forslag om praktisk seksualundervisning, overdrevet bruk av farlige kjemikalier i naturfagtimen. Jeg sov i gymmen. Jeg sov egentlig overalt. Spiste lunsjen min midt i timen rett før lunsj. Gjespet demonstrativt hver gang noen holdt et foredrag. Rart jeg strøk?
Nå skal vi sove. Jeg har en madrass på gulvet. Den er for øyeblikket kapret av hybeldinosaurer og klær. Så snart jeg har fått jaget vekk alt sammen så skal jeg sove. Jeg kunne bare ikke dy meg, jeg måtte mase bare litt til. Jeg er bergenser. Don't you juudge me!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jæj! Enda en blogg full av unyttig moro - keep it coming :D
Legg inn en kommentar